Hilsen fra forfatteren:

Kjære leser!

Pensjonisttilværelsen har gitt mulighet til å konsentrere meg om å bearbeide tanker og følelser som har samlet seg opp gjennom 25 år etter at marerittet rammet. Jeg mistet dattera mi bare 21 år gammel. Hun valgte bort livet.

Jeg har vært lærer i Lørenskog i 40 år, 25 i ungdomsskolen og 15 i videregående, og i alle disse åra har jeg hatt god kontakt med elevene mine. Når jeg senere etterutdannet meg til spesialpedagog, fikk jeg også arbeidet mye med ungdommer som har trengt mer enn vanlig undervisning.  Arbeidet har derfor vært både givende og meningsfullt.

Jeg vokste opp på Lillehammer i en familie der kunst, kultur og litteratur var viktig. Samtidig ble både skog og fjell mye brukt, og fremdeles er naturen viktig for å kople ut og få inspirasjon. Som barn var det Jotunheimen som oftest lokket, og i dag har jeg også funnet Island som mitt andre hjemland. Jeg tror noen ganger at jeg må ha vært islandshest i et tidligere liv, og løpt fritt over de endeløse lavaviddene.

Skrivingen har alltid vært viktig for meg. Broren min, som var kunstmaler hele livet, hadde en gang en drøm om at vi skulle lage barnebok sammen. Han skulle illustrere, og jeg skulle dikte. Prosjektet forsvant i barn og jobb, men jeg har jo likevel alltid skrevet, om ikke med tanke på å gi ut. Det gjør jeg først nå, og det er fordi jeg  vet at altfor mange foreldre har ett barn for lite, og de kjenner seg trolig like hjelpeløse som meg, i kampen med sorgen og savnet. Jeg vet også at det finnes en mengde mennesker som trenger hjelp til å forstå hvordan de kan støtte og hjelpe i slike situasjoner. Savnet forsvinner jo aldri.

På familiefronten er det mann, sønn og to voksne barnebarn, alle nære i livet mitt.

med vennlig hilsen Christi!

Kontakt meg gjerne på csjetne@gmail.com.